Bratt friluftsliv : Chamonix - Courmayeur

Den årlige alpeturen ble i år tatt veldig på sparket. Muligheten for fri fra jobb bød seg, og værgudene spådde dump i de nord-vestlige alpene. Søndag 1. februar bars det til Geneve fra Værnes, tre dager etter vi bestemte oss. Første stopp ble Chamonix. Vi bodde på et koselig Chalet noen kilometer sør for byen.

Fra Toppen av Grand Montets mot Mont Blanc

Dag 1:
Vi er veldig usikre på hvor vi skal begynne. Lett snø i lufta og lavt skydekke hinter mot kjøring i skog og vi tenker egentlig å ta turen til le Tour. Etter å ha sett en gjeng med likesinnede skandinaver med brede ski, kaster vi oss inn på bussen til Grand Montets. Vi var i utgangspunktet skeptiske til Grand Montets etter ryktet for evige heiskøer.

Robert sjekker dybden på Grand Montets

Etter en meget mislykket førstetur i oppkjørt skog ned til heistasjonen i dalbunnen, åpner toppheisen til Grand Montets. Vi skjønner da at vi absolutt har valgt riktig plass! Her får vi gjort 5 turer til toppen med forskjellige nedkjøringer i urørt pudder, både på øst- og vestsiden. Ganske lang heiskø, men det er verdt det. Lunsjen denne dagen ble et par slurker vann..

Dag 2:
Andre dagen er det meldt skyfri himmel, og vi har hørt rykter om fine forhold på Brevent-sida av dalen. I heiskøa får vi høre at le Cornu-heisen ikke har vært åpen etter sist snøfall og skal åpne i dag. Her kjører vi urørt pudder i sola hele dagen.

Robert skynder seg ned til heisen med byen og Aiguillene i bakgrunnen

Litt ivrige fulgte vi noen spor som endte i en oppskrenset renne.
Pudderski med sløve stålkanter er lite egnet ble vi enige om, og krafset oss opp igjen..

Avsluttet dag 2 sammen med Jesus med utsikt mot et senere mål; Vallee Blanche.

Dag3 og 4:
Etter to dager med god sikt er det meste av heisbasert off-piste oppkjørt i Chamonix, og vi tenker litt lenger. Tåka henger nå tett over byen og vi bestemmer oss for å stikke til Courmayeur i Aostadalen, Italia, ca. 30min med buss. Heiskortet vi har gjelder også her og gir oss rabatt på bussen. Courmayeur skal ha like god skikjøring, men bare en brøkdel så mye folk. Når vi kommer ut av tunnelen ser vi at været her er mye lettere enn i Chamonix.

Urørt pudder også i Italia

Færre folk betyr tid til lunsj og øl

På tur ned en klassiker lengst ski venstre.

Etter litt knoting finner vi ut hvor de klassiske turene går, og finner fantastisk skogskjøring i glissen lerkeskog. Ender med 2-3km staking, men er verdt strevet. Enkelte områder var det ikke et eneste skispor å se. Vi lurte en stund på om vi hadde rota oss inn i et naturvernområde, men konkluderte med at vi var på riktig side av loven..

Tåka kom og gikk i Courmayeur.

Dag 5:
Siste dagen i Chamonix måtte vi bytte hotell fordi planene våre ikke nådde lenger. Resepsjonisten på det nye hotellet ble helt fra seg da hun hørte vi skulle kjøre Vallee Blanche på egenhånd, og krevde navn, adresse og mobilnummer på begge to.. Vi hadde lest oss opp, hadde alt breutstyr klart og planen var å bare følge spor, så vi så ikke på dette som noen big deal. Vi kjørte en variant som heter petit Envers som går inn på grand Envers. Hun ble meget glad da vi dukket opp igjen utpå ettermiddagen..

Kun pudderski som duger her

En siste titt på Chamonix før turen gikk videre til Zermatt, Sveits

Etter å ha avslutta Chamonix med ei kule på Chambre Neuf setter vi oss fyllesyke på toget i retning Zermatt og Matterhorn i Sveits. Det meldes om mye nysnø.

Dag 7:
På nett er det begrenset med info å finne om off-piste-turer i Zermatt, og #zermatt i Instagram er nedspammet av bilder av Matterhorn. Da var det bare å bruke nesa og prøve å finne godsnøen.

Mesteparten av første dagen i Zermatt roter vi vekk på Stockhorn og Rothorn. Der er det enten fokksnø, solvarma snø eller stor skredfare. Vinden gjør også alt veldig lite trivelig.

Vi beveger oss i retning Matterhorn og begynner å miste motet. Det meste ser ut til å være oppkjørt og det blåser fælt. Vi er faktisk inne på tanken å leie oss carving-ski de siste to dagene.. Etter en halvtime på takterassen på toppen av Furi-heisen bestemmer vi for å gjøre et nytt forsøk.

Bare 5 minutter etter vi satt og furta har vi kanskje kjørt den fineste linja på hele turen! Vi skjønner ikke hvorfor vi ikke så denne i utgangspunktet. Motivasjonen er igjen på topp og værmeldingen sier at vinden skal avta i dagene som kommer.

Dag 8:
Etter litt speiding fra gondolen opp til Klein Matterhorn får vi øye på skispor som traverserer østover på Theodul Gletscher. Vi skjønner at dette må være traversen mot den klassiske langturen. På med breutstyr og ut på breen.

Fisefint

Retur over en smal hengebro tilbake til heisen

Dag 9:
Etter en del googling fant vi et tips som innebar litt trasking. Fra toppen av T-kroken helt ski venstre kan man følge stien mot Hörnlihütte og få en lang nedkjøring. Etter en times tid tar vi lunsj like under Matterhorn og kjører urørt pudder ned til heisen igjen.